Har vi virkelig et brennende ønske om å lære? Ærer vi og respekterer vi den visdommen som kommer fra 'de mange som gir råd', jfr Ord 15,22. Søker vi med iver Guds beste for våre liv, og nekter å kompromisse når det gjelder vår integritet og karakter. Er vi motivert for å bli vis og bruke denne visdommen i vårt liv? Legger vi stor vekt på å være oppmerksomme overfor de som er våre lærere og nekter å gi fra oss mulighetene til å lære? Lærer vi av våre tidligere feil, og nekter å fortsette med å fanges i de samme fellene? Å falle i søla er en ting, å bli liggende der noe helt annet.
Hvis vi merker at vi ikke lenger har noe ønske om å lære, verken fra Gud eller andre, skyldes det mest sannsynlig at har mistet vår 'første kjærlighet' og trenger derfor en frisk åpenbaring av hvem Han er og hvor høyt Han elsker oss. Da mangler vi også en sunn dose av Gudsfrykt.Det å ha en sunn Gudsfrykt er nemlig nøkkelen:
''Hvem er den som frykter HERREN, lærer av ham den vei han skal velge." (Salme 25,12)
Lytt og lær av dine tidligere feil. Ha en lærevillig ånd, og bli en Guds mann og en Guds kvinne.
Du har kalt meg 'for en tid som denne' - la det bli, kjære Gud, i følge Ditt Ord. Gi meg ører til å høre sunn visdom og mot til å leve et liv i lydighet.
Mektige krigere har et ønske om å lodde djupere og være lærevillige."
- Steve Porter. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar