Spennende dager foran oss

Her kommer en liten oppdatering til alle dere som ber for May Sissel og meg. Det er spennende tider med hensyn til min min helsesituasjon. I løpet av noen få dager nå skjer det mye:

Fredag skal jeg være sammen med ergoterapeuten min på hjelpemiddelsentralen. Vi skal se nærmere på muligheten for at jeg kanskje kan være så heldig å få teknisk utstyr som gjør det mulig for meg å tale til datamaskinen min, og så få den til å skrive for meg. Det er blitt mye vanskeligere å skrive på PC også. Håndskriften er helt borte. Fingrene vil ikke bli med, heller ikke når jeg skriver for maskin, så det tar nå mye lenger tid for meg å skrive - og jeg har mye skrivearbeid foran meg. Både bloggartikler og bokmanus. Be gjerne for dette møtet med hjelpemiddelsentralen.

Mandag skal jeg møte nevrologen min. Det blir veldig spennende. Jeg er spent på hva hun har å si om utviklingen min, og om jeg må over på medisiner. Håper jeg skal slippe det ennå en stund.

Tirsdag skal jeg til endrokrinolog, til en årlig sjekk av det lave stoffskiftet og diabetes.

Onsdag bærer det i vei til reumatolog og Revmatismesykehuset på Lillehammer. Fastlegen har mistanke om leddgikt. Har store smerter i noen fingre, tær og kne.

Be gjerne for disse undersøkelsene. De er ofte krevende for meg, og tar mye energi. Jeg venter fremdeles på svar fra politiet om kan kan få kjøre bil. Ber om at det går min vei, så jjeg slipper å være så avhengig av May Sissel. Det blir mye på henne.

Torsdag setter May Sissel og jeg oss på toget til Kristiansand hvor jeg skal tale om Den Hellige Ånd på en Alpha weekend i regi av Hånes frikirke. Det gleder vi oss veldig til.

I mens skal jeg skrive ferdig bibelstudier over de syv første kapitlene av 3.Mosebok for Bibelleseringen, og fortsette å skrive på biografien om Solveig og Erling Thu. Og så skal jeg preke i Brumunddal baptistmenighet søndag, om "Selvforakten - det åndelige livets verste fiende".

Takk til alle dere som ber for oss. Uten deres forbønn ville denne tjenesten stanset helt opp. Jeg må innrømme at det har vært tunge dager nå, med mye smerte, sårbarhet og tapsfølelser. Så mange endringer, så mye som skjer rent kroppslig. Det som holder meg oppe er at Herren fortsatt har bruk for meg, og at menigheter fortsatt vil ha en som meg til å tale. Jeg gjør det i stor kroppslig svakhet. Så takknemlig for at det fortsatt finnes menigheter hvor det en plass for en predikant som er svak og syk.