Det er få ting som har overrasket meg og gjort meg så skuffet som å se den lunkne mottagelsen bestrebelsene med å gjøre visse endringer i den nåværende abortloven, har fått blant kristne. Mange mener det er helt umulig at den kan endres. Umulig i menneskelige øyne, ja, men er noe for vanskelig for Gud? Hvor kommer denne vantroen fra? Har vi virkelig ikke tro for at Gud fremdeles kan gjøre under? Det er virkelig sant det David Wilkerson sa om Norge, når han var på sitt siste besøk her til lands. Da hadde han spurt Gud om hva som særpreget Norge, og fått til svar: apati.
Nå har til og med Jonas Gahr Støre fått tro for at det kan skje endringer i abortloven i og med eventulle regjeringsforhandlinger. Det skriver nettutgavene til både Dagen og Vårt Land. Men den troen deles ikke av en del kristne.
En talsmann for noe av det mest negative synet i sakens anledning skriver i en kommentar:
"Dette er bare forsøk på å piske opp en stemning. Støre vet like godt som alle andre at det ikke er noe flertall i Stortinget for å skjerpe inn abortloven. Men når enkelte i KrF og Høyre først har kastet seg på denne bløffen kan vel Ap følge opp. En helt unødvendig debatt som vi hadde vært spart for dersom de regjeringskåte i KrF hadde vist et visst minstemål av anstendighet."
Jeg avstår fra å nevne hvem som har skrevet dette, fordi personen oftest svarer med stygge personangrep, men det må være lov å spørre hvor troen på Guds undergjerninger er blitt av? Når ble endringer i abortloven 'en helt unødvendig debatt' for en kristen som vil holde seg til Guds bud?
Hva om vi opplevde en endring av abortloven hva angår den såkalte 'Downs-paragrafen' og de såkalte 'tvillingabortene'? Hadde ikke det vært fantastisk? Selv om loven kanskje ville endres igjen ved et eventuelt regjeringsskifte? Noen liv ville vært reddet! Betyr ikke hvert eneste barn vi kan redde noe?
Skal vi bare si: Det nytter ikke! Det kommer ikke til å skje. Det er bare en bløff?
Kanskje det er grunn til å minne hverandre om Jesu ord: "Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden." (Luk 18,8)
Vi kan ha ulike politiske synspunkter, men for meg er det noe som står over partipolitikken: Respekten for livet. For Guds ord. For Guds bud. Derfor vil jeg alltid tale barnets sak - også det ufødte livs sak.
Det koster. Sjeldent har vi sett et større antikristelig raseri i det norske folk som nå, hva angår spørsmålet om abortloven, og sjeldent har vi sett mer apati og vantro som nå i det norske kristenfolk. Det er NÅ det gjelder å be. Om litt er denne mulighetens dør stengt. Tenk om det var Gud som åpnet den, og utfordrer oss til å be - og så er vår reaksjon: Det er en bløff. Det er umulig.
Selv om folk blir sinte på meg, og jeg får stygge kommentarer og eposter, fortsetter jeg å be om et under. Jeg tror på underets Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar