En forbeder har gått hjem til Gud

Dette er en vemodets dag for May Sissel og meg. En av våre mest trofaste forbedere er død. Men vi gleder oss med himmelen. Vi er blitt fattigere, himmelen  er blitt rikere. Nå er Liv hjemme hos den Herre hun elsket. Løpet er fullført.

Alltid blid. Stillferdig. Trofast. Mot mennesker og mor menigheten som var hennes hjem. Sist jeg preket der, tidlig i høst, snakket vi sammen. Hun fortalte at hun ba for meg og min familie hver dag, og hadde gjort det i mange år. Det grep meg sterkt. Hun spurte alltid etter hvordan det sto til med våre barn. Viste en levende interesse for dem.

Det var ingen store ord. Ingen fremheving av seg selv. Liv var blanr de stille i landet. For meg er det en hederstittel. Hun var blanr dem som bærer hele denne nasjonen gjennom sine foldede hender.

Hun kommer til å bli savnet. I familien. Blanr venner. I menigheten. Av May Sissel og meg. Hun var elsket mens hun levde, og mest av alt, elsket av Jesus.

May Sissel og jeg tenker på alle forbederne våre. Så priviligerte vi er. Dere er de som holder oss oppe og gående. Vi ville ikke ha kunnet stå i denne tjenesten hadde det ikke vært for dere. Stor takk til alle som løfter oss opp til Herren i bønn. Må Herren rikelig lønne dere og velsigne dere.