Georgij Vins og mitt elskede Russland

Når snøen har lagt seg, og kulda setter inn, sånn omtrent ved juleleite, skjer det noe med meg! Jeg føler som om jeg fysisk forflyttes til et annet sted: til Russland. Til en liten landsby, gjerne i Sibir, i hustrig vær. Til en varm liten stue, hvor enkle troende møtes. Det braser i en vedovn. Et lite bord er dekket med en vakker, hvit duk. På bordet en kalk, og en vakker asjett med et brød, dekket av et hvitt klede. Ved siden av: en oppslått, slitt Bibel. Det er ingen drøm.  Det er som om det skjer foran mine øyne. Slik har det vært i flere år nå.

Russland har, siden jeg ble en kristen i 1972, hatt en spesiell plass i mitt hjerte. Det er flere grunner til dette. En av dem er Georgij Vins (bildet), lederen for de såkalte reformbaptistene i det som en gang het Samveldet av sosialistiske sovjetrepublikker. De evangeliske kristne han var leder for kom gjerne sammen i enkle hjem, samlet rundt ordet, bønnen og Herrens måltid. Disse enkle troende ble ofte forfulgt, mange av dem arrestert og fengslet. Slik deres forfedre også ble.

Det er disse troende jeg føler meg mest ett med, også teologisk.

Georgij Vins ble for meg symbolet på et menneske som satte Jesus først - over alt annet. Hans lojalitet var til Guds rike, ikke denne verdens riker, koste hva det koste vil. Som ung gutt og en ung kristen, gjorde dette et kolossalt inntrykk på meg. Mitt engasjement for den forfulgte kirke, for martyrkirken, startet allerede i 1972 og har vart ved til denne dag.

4.august i år var det akkurat 90 år siden Georgij Petrovitsj Vins ble født i Blagoveshchensk i Russland, og i år er det også 20 år siden han døde i Elhart i Indiana, USA. Han ble født i det fjerne østen som tilhører det veldige russiske riket, av foreldre som var menonitter. Peter og Lydia Vins var amerikanske borgere av russisk opprinnelse, som kom til Sibir som misjonærer to år før Georgij ble født. Peter Vins ble arrestert i 1930, satt fri og forble i frihet før han ble arrestert på nytt fem år senere. I 1943 døde Peter Vins i fengsel.  Det skulle ta lang tid før familien ble orientert om Peters død. Peter Vins var forøvrig sønn av mennonitlederen Jacob J. Wiens, født i Borden i Saskatchewan i Canada.

Georgij vokste opp sammen med moren Lydia. Han skulle bli en av de mest markante baptistlederne i det tidligere Sovjetunionen. Kort versjonen er at Vins, sammen med andre baptistledere måtte lide mye for sin tro. I januar 1975 ble han dømt til dem års fengsel og arbeidsleir med etterfølgende fem års landsforvisning. 26. april 1979 ble han utvist av Sovjetunionen og fikk asyl i USA, ikke minst takket være en annen baptist, daværende president i USA, Jimmy Carter.

Fra Elkart i Indiana fortsatte Vins sin kamp for sine fengslede trosfeller i Russland.

Jeg brukte deler av Lille-julaften til å se en gammel film organisasjonen til Georgij Vins laget om de forfulgte kristnes situasjon i hjemlandet. Det er en sterk historisk fremstillling av hvordan det var, med bilder av mange av de pastorene og lekfolkene som betalte den høy pris for sin tros skyld. Vi er med på nattverdmøte i skogen, utendørs dåpshandlinger, gudstjenester, søndagsskole og begravelser. Ta deg tid til å se denne filmen. Jeg ble dypt rørt av å se den, samtidig som den utfordret meg skikkelig. Vi trenger det,  jeg også! Selv i julen, tenk på våre trosfeller som fremdeles blir forfulgt mange steder i verden.

"Husk på dem som er i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp." (Hebr 13,3)

Jeg har vært så heldig å få reist til Russland flere ganger, noe jeg er veldig glad for. Jeg har fått anledning til å forkynne Guds ord i byer og små landsbyer. Min drøm er å få muligheten til å reise tilbake en dag.

Her er filmen:

https://www.youtube.com/watch?v=InKYVS4v7Bs