Det er ved å be vi lærer å be. Jo mer og jo oftere vi ber, jo bedre lærer vi bønn. Den som ber sjelden, lærer neppe noen gang å be den effektive og brennende bønn som oppnår mye.
Det er innen rekkevidde å få stor kraft i bønnen, men vi må arbeide for å oppnå det. Vi må ikke innbille oss at Abraham hadde vært i stand til å be med slik kraft for Sodoma hvis han ikke hele sitt liv hadde øvet seg i å leve i samfunn med Gud.
Jakobs bønnestund ved Pniel var ikke en førstegangsopplevelse med Gud. Legg også metke til den innholdlsrike bønnen Herren bad med sine disipler før han gikk inn i lidelsen. Den er som en frukt av mange netters tilbedelse og timer i bønn lenge før dagen grydde.
Den som drømmer om at han uten videre kan bli en bønnens kjempe, tar grundig feil. Elias' bønn lukket først himmelen og åpnet så slusene. Det var resultat av en lang og intens bønnekamp med Gud. Dette må vi huske: Det kreves utholdenhet om vi skal vinne seier i bønn.
De store forbederne får nok ikke den samme oppmerksomhet som troshelter og martyrer, men de har vært menighetens største velgjørere. De har oppholdt seg ved nådestolen og er blitt kanaler for Guds velsignelse. Skal vi lære å be, må vi være utholdende.
- Charles Haddon Spurgeon (bildet), gjengitt i Mrs Charles Cowman: Strømmer i ørkenen. Rex forlag 1989, side 452.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar