Fantastiske kristne - eller et Guds barn?

Forelden dag leste jeg noen som omtalte en annen person som en 'fantastisk kristen'. Jeg undrer meg på hva det er? Er det en kristen som er bedre enn andre kristne? Finnes det dårlige kristne? Litt bedre kristne? Mye bedre kristne - og så: fantastiske kristne?

Eller finnes det bare kristne?

I betydningen Guds barn. Som er totalt avhengige av Far? Som ikke klarer seg uten Guds nåde. Som snubler og faller, og som reiser seg opp igjen. Mennesker med brutte relasjoner, havarerte ekteskap bak seg. Som har mislykkes i forretningslivet, som er kronisk syke, men likevel - kristne?

Mennesker som har tatt imot Guds nåde og som ønsker å følge Jesus, men som ikke får det til.

Som ikke er noe annet enn elsket, benådet, tilgitt.

Kan man bli noe større enn et Guds barn?

En tilgitt synder.

Kan vi bli noe mer.

Blir det spørsmål om en slags konkurranse om hvem som når opp til å være noe mer enn en benådet  synder, har jeg ikke sjanse til å begynne på det løpet en gang. Jeg når aldri fram.