Våre brødres anklagere og baktalere

For en del år siden hadde en mann et syn hvor han så horder av onde ånder som gikk til angrep på kristne. Det som forskrekket ham var ikke selve angrepet, men det han så: På ryggen av flere av disse onde åndene satt det andre kristne som styrte dem! Disse forstod ikke at de ble brukt i et djevelsk komplott mot andre kristne.

Det er underlig hvor mange som bagatelliserer baktalelse.  De er så opptatt av sannhet, ren og ubesmittet lære. De påstår at de ikke dømmer, bare bedømmer. Men de sitter ofte bak skjermer og snakker med andre som sitter bak en skjerm, og snakker om en person de aldri har snakket med, kanskje aldri trufffet og har gjort seg opp en mening om vedkommende.

Hva skjer når vi baktaler? Da låner vi øre og stemmen vår til den onde.

Den onde kalles i Åpenbaringen for 'våre brødres anklager'. Anklageren er kjent for dette: 'han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.' (Åp 12,10)

Husk: vi kan lett bli en del av anklagerens stemme! Uten at vi vet det.

Vi baktaler et Guds barn, som er kjøpt fri på grunn av Jesu dyrebare blod, uten at vedkommende får forsvare seg for vår baktalelse. Hvordan ser Herren på det? Kan det være at Herren er på vedkommendes side og tar ham eller henne i forsvar på grunn av den  urettferdige behandlingen vedkommende utsettes for? Om det er tilfellet, kjemper vi jo mot Herren. Det er noe å tenke over.

Når reflekterte vi sist over ordene fra 1.Kor 6,9-10:

'Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Verken ... eller BAKTALERE ... skal arve Guds rike.'

La oss fremsnakke hverandre, tale vel om hverandre og velsigne hverandre dette året, selv om vi  kan se litt ulikt på ting.