En uredd kvinne

Det gjorde både godt og vondt å lese intervjuet med Ragnhild Knudsen, enken etter Børre Knudsen, i Dagen i går. Den fem sider lange reportasjen sitter ennå i kroppen og sjelen min, og vil nok gjøre det i lang tid fremover. Og bra er det! Fordi Ragnhild Knudsen målbærer noe særdeles viktig i en tid som vår: kampen for fosterets rett til å leve.

Den kampen fører den vakre 80 års gamle damen, videre etter at ektemannen døde for omlag fem år siden. Og hun er modig! Hun taler biskopene i Den norske kirke midt imot. At de våger, sier hun, etter biskopenes siste utspill i abortsaken. Den kirken er ikke lenger hennes kirke, etter at den kastet både  hennne og hennes mann. I Bergens eldste sognekirke fra 1180, Mariakirken, ble Ragnhild døpt, konfirmert og viet. Da hun sto skulder til skulder med sin mann i abortkampen, var det for kirkens skyld, sier hun til  Dagens journalist.

Men kampen har kostet. Sporene sitter ennå i kroppen. Ragnhild Knudsen sliter med depresjon og angst. Og det kostet for Børre, mannen hennes, og barna. Den voldsomme og hatefulle motstanden, ryktene, løgnene. Hun forteller ærlig og sårbart om denne perioden av sitt liv. Blant annet om at hun fryktet for at noen skulle komme å gjøre barna hennes noe vondt, så hatefulle var nemlig motstanden mot det de sto for, Børre og Ragnhild.

Så mye vi har å takke dem for!

Ragnhild Knudsen fortelller også åpent, ærlig og sårbart, om sviket de følte, ikke bare fra kirkens ledelse, men også prestene og lekfolket. Da som privat sa at de støttet dem og saken, men som i det offentlige var tause.

Jeg håper mange tar seg tid til å lese dette viktige intervjuet.

Ragnhild Knudsen har ikke gitt opp kampen. Hun håper hun ikke står alene, men at folk våkner og kjemper videre for barnet i mors liv.

'Mange kristne har gitt opp abortkampen. Jeg stiller opp til intervju for at folk skal våkne for hva som er rett og galt, sier hun.''

Ragnhild Knudsen er modig nok til å ha Bibelen som høyeste autoritet.