mandag, februar 11, 2019

Om å lese Bibelen, del 4

I en protestantisk kontekst har det vært vanlig å understreke betydningen av den individuelle bibellesningen. Det har vært viktig og nødvendig, men det har kanskje skjedd på bekosningen av den kollektive lesningen. Den lesningen som skjer i kirken. Den har også en stor og viktig betydning. Vi leser Den Hellige Skrift i og sammen med de hellige. Vi må ikke glemme at de Nytestamentlige skriftene er blitt til i kirken og først og fremst skrevet for kirken. Flertallet av brevene er jo stilet til en konkret navngitt menighet.

Men kan vi lese Bibelen uten veiledning?

Til dette svarer Wilfrid Stinissen i samtalen med Martin Lönnebo, som jeg har henvist til i de foregående artiklene i denne serien:

"Man behøver ikke bare veiledning for selve lesningen, men for hele sitt kristenliv. Da blir det også lettere å lese Bibelen selv uten veiledning. Siden tror jeg - og har opplevd det for egen del - at i forbindelse med visse faser leser jeg Bibelen som en lykt for mine føtter, en lampe som viser veien. Og jeg forsøker å innrette mitt liv etter Guds ord. Siden blir det litt annerledes, selv om denne første tiden ikke forsvinner helt. Jo mer Den Hellige Ånd tar over, desto mer kjenner jeg igjen mitt liv i Bibelen. Bibelen speiler mitt liv, og det er alltid en glede å finne formuleringer som nøyaktig uttrykker hva jeg tenker. Det er gjenkjennelsens glede."

I samtalen med Martin Lönnebo kommer de to også innom våre teologiske institusjoner. Stinissen sier:

"Den teologiske utdannelsen er en katasrofe! Det er en katastrofe at teologien og mystikken har gått hver sin vei. Slik var det ikke fra begynnelsen, før 1100-tallet. De store teologene var store helgener. Men på 1200-tallet begynte det....Deretter møter man teologer som ikke bryr seg altfor mye om mystikerne og mystikere som ikke bryr seg om teologene. Og slik har det blitt. Teologien har gått sin egen vei bort fra mystikken og spiritualiteten. Åndelighet er bltt noe for seg selv, et emne: spiritualitet. Teologien, mener man, har ikke noe med spiritualiteten å gjøre. Likevel taler man i teologien om Gud. Men det berører ikke menneskene. Dette er en katastrofe for kirken."

fortsettes

Billedtekst: Wilfrid Stinissen og Peter Haldorf i samtale i karmelitklosteret i Norraby i Sverige. Foto: Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar