Opp som en løve ned som en skinnfell

Jeg føler meg ikke akkurat som noen løve for tiden. Ikke akkurat. Mer som en pjuskete katt. For av og til kjenner jeg panikken tar meg.

Årsaken er at jeg nå også har fått øresus på det høyre øret. Jeg har det på det venste øret og har hatt det i mange år. Litt på og av. Mest på. Til tider stjeler det nattesøvn og motet fra meg. Høyre øret har heldigvis vært fri fra dette, og det har vært befrielsen min. Men nå setter det igang i høyre øret også. Da får jeg litt panikk. Mest sannsynligvis skyldes det stram muskulatur på grunn av Parkinsons. Det ble litt mye dette, siden jeg denne uken også fikk vite at jeg har en større blødning i det venstre øyet. Heldigvis et stykke unna skarpsynsfeltet.

Etter noen tårer i natt møtes jeg denne morgenen med den setning fra en velkjent salme av Lina Sandell. Setningen kommer bare av seg selv og jeg hører den i mitt indre:

'Skulle da bekymring ta meg fangen? Allting hviler i min Faders hånd.'

Om jeg er bekymret? Ja.
Om jeg er lei meg? Ja.

Men jeg ønsker ikke at bekymringene skal fange meg og holde meg fanget.

Alt hviler jo i Guds hender.
Der er jeg trygg.

Så takker jeg for alle som ber for meg.
Be gjerne om at jeg slipper øresusen. Den stjeler så mye krefter, og jeg som elsker og søker stillheten, plages av den. Jeg har ikke så mye å gå på.

Men jeg holder fast ved dette: LØVEN av Juda HAR SEIRET.