Bønn for syke

Jeg sitter inne på denne strålende marsdagen.  Solstrålene som skinnner inn i stua varmer. Jeg arbeider med to prekener jeg skal holde førstkommende søndag, men det er intet offer. Guds nærvær er her i stua vår. Kroppen er ikke  god i dag, men Gud er god. Kroppen skjelver, den er urolig, men Gud er fred.

Søndag kveld skal jeg tale i Oslo Misjonskirke Betlehem om hvordan vi ber for syke. Noen synes kanskje det er nokså selvmotsigende: Her sitter en mann med Parkinsons, diabetes, angina, lavt stoffskifte og en lungesykdom, og forbereder seg på å tale om bønn for syke! En skjelvende mann, som må ha hjelp av rullestol og hjemmesykepleie!

Men jeg har aldri sett så mange berørt av Gud, og så mange alvorlig syke helbredet, i vår tjeneste som nå.

I dag kjenner jeg på djup takknemlighhet for to ting: Først til pastor Erik Andreassen og Oslo Misjonskirke Betlehem, som våger å invitere en mann med Parkinsons til å tale - og tale over et slikt emne. Med det sender menigheten ut et kraftig signal om at alle er inkludert i den menigheten, også de kronisk syke. Det er ingen selvfølgelighet i en tid som vår, heller ikke i en kristen sammenheng.

Det andre jeg kjenner djup takknemlighet for er den nå 94 årige Francis McNutt (bildet). Det er først og fremst han jeg har å takke for at jeg fremdeles har frimodighet til å be for syke.

Hans bok: Healing, utkom tidlig på 1980-tallet, og Misjonsforbundets forlag, Ansgar, sørget for å få den oversatt med tittelen: Helbredelse av hele mennesket. Den er blitt en klassiker.

Denne boken, og ikke minst oppfølgeren, som på svensk fikk den megetsigende tittelen: 'Helandets mysterium', har hjulpet meg, ikke bare til frimodig å be for syke, men til også å få mot til å leve med alvorlig sykdom og til å takle mine egne hverdager.

Noen vil sikkert få fyr på kjetterbålet, når jeg nevner Francis McNutt. Han var jo en katolsk prest i starten av sin helbredelsestjeneste. Mer skal jo ikke til for en liten gruppe mennesker som stadig er ute etter å ta meg. Som katolsk prest, han var dominikaner, fikk Francis McNutt stå i en sterk helbredelsestjeneste hvor tusenvis av mennesker ble berørt av Guds kraft, og mange ble helbredet. Så hører det med til historien at Francis McNutt senere ble prest i Den episkopale kirken, ble gift og fikk barn.

Francis McNutt ble aldri noen brautende og skrikende helbredelsesevangelist som maser om penger, og tjener penger, på syke menneskers bekostning. Stillferdig har han bedt for syke, betjent dem med Jesu medynk og sett Gud helbrede mange - til Jesu navns ære.

Be for meg at jeg må få styrke, visdom og Åndens salvelse på søndag.