Hans Nielsen Hauge og 'Gudsvennene'

I dag er det på dagen 195 år siden Hans Nielsen Hauge døde. Han satte djupe spor etter seg - spor som er sporbare den dag i dag. Hans historie tør være så godt kjent at jeg ikke skal repetere den. Bare gi uttrykk for djup takknemlighet overfor Gud for at Han reiste opp et slikt apostolisk- og profetisk vitne i vår nasjon som Hauge. Noe lignende som har vi ikke sett, verken før eller etter. Men Gud kan reise opp en ny Hauge, om Han synes vi fortjener det.

Men det er en ting jeg vil nevne: Hauges forhold til Kristusmystikken. Lik Martin Luther hadde Hans Nielsen Hauge en stor kjærlighet til middelaldermystikeren Johannes Tauler, og arbeidet for å få utgitt to bøker av ham. Den ene var 'Mesterboken', som sjømannsprest Hans Jacob Frøen sørget for å få utgitt på nytt i 1978. Hauge fikk utgitt denne boken i 1798 og boken kom i hele fem opplag. Taulers førsteutgave var fra 1498.

Den ble til under en vekkelse på 1300-tallet. En bevegelse som gikk under navnet 'Gudsvennene'.  Disse 'Gudsvennene' betonte evangeliet sterkt og nødvendigheten av et åndsfylt liv.

Da Martin Luther fikk lese 'Gudsvennenes' bøker, virket det rent befriende på ham og hjalp med å finne klarhet i sitt Gudsforhold. Ved flere anledninger ga han begeistrede anbefalinger av Taulers skrifter.

Hauge kom over skriftene til Johannes Tauler i en dansk oversettelse av Mesterboken.

'Denne boken lærte meg å føle dybden av den brønn som man kan drikke det åndelige vann av, og gjennom det renses i sitt eget hjerte,' skrev han.

Hauge kom over boken det året han ble kalt ut i tjeneste.

Martin Luther var ikke mindre begeistret. Han skrev:

'Jeg ber deg ennå en gang, og du bør følge mitt råd: Kjøp deg Tauler-boken som nå er kommet. For det er en bok hvor du vil finne en slik kraft av den rene saliggjørende lærdom. Alt annet blir jordisk og kjødelig sammenlignet med dette, selv om det er på gresk, latin eller hebraisk.'

Det som er sikkert er at Johannes Tauler lodder djupt i etterfølgelsens radikalitet.