Lykkelig uvitende

Facebook forteller meg at dette bildet er tatt for syv år siden, en vakker vårdag på stabburstrappa ved Kristi himmelfartskapellet. Jeg er på tur med May Sissel og jeg er lykkelig uvitende om at Parkinsons syv år senere skulle begrense og til og med sette en stopper for mange av turene våre i skog og mark og på fjellet.

Jeg er glad for at jeg ikke visste noe om dette for syv år siden, og jeg er glad for at jeg ikke vet noe om det som skjer syv år frem i tid. I august har jeg vært sammen med denne vakre og flotte damen i 41 år.

Det har vært vidunderlige år. Spennende år. Utfordrende år. I forrige uke kom en ny nedtur. Jeg klarte ikke å kneppe igjen skjorta mi. Måtte ha hjelp av hjemmesykepleier. I dag måtte May Sissel hjelpe meg. Tidlig om morgenen er fingrene for stive. Jeg blir frustrert og lei meg.

Nyt dagene, venner! Nyt turene. Ta ingen ting for gitt. Ikke kona di heller! Bruk tid sammen. Livet er kort. Ta vare på vennskap.

En strofe fra en salme av Lina Sandell er med meg disse dagene:

"Alt jo hvilar i min Faders hender...."