De farlige ordene

Det er underlig dette som har med ord å gjøre. Så mange misforståelser som oppstår. Så mye mistenkeligheter. Så mange som sitter med rødblyanten.

Ta nå ordene: dvele ved, betrakte, beskue.

Og de fleste aksepterer de med det samme som gode bibelske begreper. Men bytt ut disse ordene med ordet 'kontemplasjon', og piggene er ute med det samme. Da er det plutselig blitt noe helt annet. Noe katolsk, noe okkult, noe som har med New Age å gjøre. Men kontemplasjon er akkurat det samme som å dvele ved, betrakte eller beskue. Og hva er det vi dveler ved, betrakter eller beskuer? Jesus.

Eller vi snakker om å be Guds ord, bekjenne Guds ord, proklamere Guds ord, tale ut Guds ord, og de fleste kristne nikker gjenkjennende. Men si ordet ''tidebønn' i noen av de samme miljøene, og piggene kommer ut: Dette er katolsk, ufritt. Men tidebønn er ikke noe annet enn å be Guds ord.

Jeg husker for noen år siden en retreat jeg var med å lede. I forbindelse med en stille tid spilte jeg dempet lovsangsmusikk av John Michael Talbot. I følge en av deltagerne var det noe av det vakreste lovsangsmusikken vedkommende hadde hørt. Så Jesussentrert.  Men hadde jeg fortalt at John Michael Talbot er franiskanermunk, hadde vedkommende aldri sagt de ordene. Da hadde han stemplet det som en katolsk forførelse.