En tid trodde jeg at det var min plikt å gjøre alt jeg kunne for å påskynde bønnesvaret etter at jeg hadde bedt. Da lærte Gud meg en bedre vei. Han gjorde det klart for meg at mitt eget strev gjorde det vanskeligere for ham. Han ville at jeg skulle tro på ham og vise tillit til hans allmakt. Jeg skulle vente i takknemlighet på bønnesvaret, villig til å gjøre det han bød meg. Vi synes det virker så usikkert bare å være stille uten å gjøre annet enn å stole på Herren. Derfor kommer fristelsen til å gripe inn selv.
Alle vet hvor vanskelig det er å redde en druknende som prøver å hjelpe sin redningsmann. Like umulig er det for Gud å kjempe for oss så lenge vi selv vil kjempe. Det er ikke det at han ikke vil, men han kan ikke. Vår innblanding hindrer hans verk.
- C.H.P. Gjengitt fra Mrs. Charles E. Cowman: Strømmer i ødemarken. Rex forlag 1989, side 150.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar