Ingen vei tilbake

'A place of no return' er et begrep. Skal man være tro mot det man har sett, kommer man til et punkt hvor det ikke er mulig å kompromisse, hvor man ikke kan ta bekvemmelighetshensyn, men hvor man må våge å stå for noe. Selv om det koster.

For meg handler det om flere ting. Blant annet om Guds evige løfter til Israels land og folk. Om dem kan jeg ikke kompromisse. For meg personlig er dette blitt alvorlig. Noe samarbeide med erstatningsteologer, eller antisemitter eller antisionister, kan jeg ikke innlate meg på. Da svikter jeg Guds ord. Og for meg er Guds ord, slik det er gitt oss i Bibelen, Guds evige, uforanderlige og autoritative og guddommelig inspirerte ord.

Jeg kjenner på en djup takknemlighet til en klokker i Den norske kirke. Rolf Danielsen var hans navn. Takket være ham fikk jeg en kjærlighet til Guds utvalgte folk, jødene, til Israel og det profetiske ord allerede i tidlig tenårene. Jeg ble en kristen i 1972.

Rolf Danielsen tok oss ungdommer med hjem til seg for å åpne Skriftene for oss og hjelpe oss til å se Guds plan med landet Israel og med folket, jødene. Det gjorde så sterkt inntrykk at det sitter i kroppen, den dag i dag.

Underveis har det oppstått situasjoner hvor det enkleste og mest bekvemme hadde vært å ikke tone flagg, men da hadde jeg sviktet min tro og min overbevisning.

Israelske politikere kommer og går, det er ikke dem jeg setter min lit til. Men jeg har satt min lit til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud - og det Han har gitt løfter om til Israels land og folk. For det holder til evig tid.

Om Gud skulle svikte sine løfter med hensyn til Israel, så har vi ingen garanti for at Han vil holde sine løfter til oss. Hvorfor skulle Han det? Men heldigvis - Gud er ingen løgner. Han er til å stole på. Derfor holder Hans løfter.