Profetisk: Det daglige brød og Norges forsyningsevne

Det daglige brød er for de aller fleste av oss i Norge en selvfølge, så vi reflekterer kanskje ikke mye over det når vi rutinemessig ber Fadervår: 'Gi oss i dag vårt daglige brød.'

Men faktum er at hvis en krise skulle inntreffe, har Norge nesten ikke korn på lager. Det finnes nesten ikke kornsiloer igjen, og korn er vårt viktigste matslag.

En varslet klimakrise, samt en mer ustabil utenrikspolitisk situasjon, fikk den rødgrønne regjeringen i 2014 til å foreslå å gjeninnføre beredskapslagring av korn i Norge ved å foreslå en startbevilgning. Den nåværende regjeringen stoppet dette, og har i ettertid konsekvent vært imot kornlagring. Regjeringen baserer seg på at vi har stabile politiske forhold i Europa, og at Europas kornlagre skal sørge for vårt daglige brød. Men om Europa skulle rammes av uår, med tørke eller regn, og åkrene går til grunne, er vi i Norge svært sårbare. Andre land har derimot sørget for sine egne: Finland har kornlagre for ett års forbruk, det samme har Tyskland og Sveits.

Vi lever med illusjonen om at alt skal gå greit med Norge. Vi er jo så snille og flinke og gode.

Jeg kjenner ikke Dagfinn Torstveit, men han har en svært interessant artikkel i Klassekampen onsdag 10. april i år, hvor han tar oss med på en vandring i historien hva angår Norge og situasjonen for vårt daglige brød. Det er mange ting som kunne vært trukket frem, men jeg skal trekke frem to forhold:

I begynnelsen av 1914 sa daværende statsminister Gunnar Knudsen (V)

"Den politiske himmel, verdenspolitisk sett, er skyfri i en grad som ikke har vært tilfelle på mange år,"

Samme år, i august, brøt den første verdenskrig ut. Torstveit skriver:

"Vi var ikke forberedt. Forsyningslinjene våre var sårbare, og vi hadde ingen kornlagre. Dette visste folk, og køene foran matbutikkene var lange ved krigens utbrudd. I noen byer ble det uroligheter. Mot slutten av krigen måtte regjeringen sende datidens mest berømte nordmann, Fridtjof Nansen, til USAs president, Woodrow Wilson, for å kjøpe korn. Nansen klarte det med et nødskrik."

Lærte vi noe av dette? Tja. Torstveit skriver:

"Ved utbruddet av andre verdenskrig hadde vi en del korn på lager, samt at vi fikk fylle opp lagrene enda mer i løpet av høsten 1939 frem til vi ble angrepet 9.april 1940. Da hadde vi kornlagre for rundt seks måneders forbruk i tillegg til egen produksjon. Her må det tilføyes at det i perioden mellom rundt 1920 til 1940 var dyrket opp cirka en million dekar med dyrket jord. Men folkeflertallet var  tredoblet siden napoleonskrigene, og var på om lag tre millioner."

Dagfinn Torstveit forteller at "forsyningssituasjonen for mat ble mer kritisk for hvert år krigen varte. Alt dyrkbart areal ble benyttet... Sommeren 1945 reiste en amerikansk delegasjon rundt om i Europa for å vurdere mat- og forsyningssituasjonen. De erklærte at situasjonen i Norge var verre enn i noe  annet land de hadde besøkt."

I dag melder NTB at Senterpartiet mener at Stortinget skal fastsette et mål om 50 prosent selvforsyning i norsk landbruk innen 2026. Selvforsyningsmålet handler både om beredskap, men også om norsk landbrukspolitikk.

La oss ikke ta lett på dette. Jeg oppfordrer Norges forbedere til å ta dette med i deres bønner. Dette er en situasjon som har ligget tungt på mitt hjerte lenge, og som Herren har talt om ved flere anledninger.