Gode råd om bønnen og det åndelige livet

Jeg leser noen brev for tiden. De er skrevet av Johannes av Valamo (1873-1958), som her er avbildet. De siste årene av hans liv kom mange til ham for å få åndelige råd. Og han skrev brev. I de er det mye visdom å hente fra en mann som levde i bønn.

'I det åndelige livet finnes det ingen plass for å springe,' skriver han i et brev fra oktober 1939. Så legger han til: 'Det er en langsom daglig utvikling, i hvilket det kreves tålmodighet.'

Så anbefaler han å be Jesusbønnen:
'Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarme deg over meg, en . synder.'

'Det er bra du ber Jesusbønnen. De hellige fedrene kaller bønnen dydenes dronning, for den drar til seg de andre dydene

Han legger til: 'Du ber Jesusbønnen hundre ganger morgen og kveld. Det holder for deg, bare du forsøker å være oppmerksom når du ber den.'

Så langt Johannes av Valamo.

Det er ingen ting som gir meg slik sjelelig og kroppslig ro og hvile som å be Jesusbønnen i en sakte rytme. Det er den bønnen jeg stadig vender tilbake til.

Jeg øver meg på langsomhetens gode rytme. Jeg haster ikke når jeg ber, men dveler ved ordene. Lar dem synke inn. Gjør pauser. Blir taus.