Bønnerop

Bønnens språk har forskjellige former og ytringer. Jeg liker mest den stillferdige og rolige. Med lav, normal stemme. Men det finnes også andre ytringer. Salmenes bok er full av eksempler på bønnerop. De kommer fra et hjerte i nød. Det er ikke en form, men noe skapt av Den Hellige Ånd. De som skriker når de ber, har jeg liiten sans for.  Da blir det en form, og Gud har ikke noe hørselsproblem.

Da er det annerledes med de bønnene som er formet i nød. Da kan man rope.

Om Jesu bønneliv heter det:

'Han har i sitt kjøds dager, med STERKT SKRIK og tårer, båret fram bønner OG NØDROP til ham som kunne frelse ham fra døden.' (Hebr 5,7)

Dette er Getsemane-ropene og ropene fra korset, men kanskje også Jesus ble drevet til å be slik når Han ba alene og i ødemarken.

En annen som var kjent for å rope til Herren i bønnenød var Evan Roberts (bildet), 1878-1951, som fikk være redskapet Gud brukte i den walisiske vekkelsen.

Evan Roberts ba så høyt og djervt om vekkelse, at mannen han leide husrom hos kastet ham ut da han ble så redd på grunn av bråket han forårsaket. Roberts opplevde også av og til henrykkelser og de som delte rom med ham snakket om at han stønnet i sine nattlige bønner. Evan Roberts stred i sine bønner.