Charles Haddon Spurgeon led av kroniske sykdommer

Teorien om at bare du har tro nok, så blir du helbredet, holder ikke vann. Selv en troskjempe som Charles Haddon Spurgeon (bildet), den legendariske pastoren for  baptistmenigheten Metropolitan Tabernacle i London, med sine mer enn 5000 døpte medlemmer, slet med kronisk sykdom.

Spurgeon led av leddgikt, som ga ham store smerter. Mot slutten av sitt liv fikk han diagnosen 'Brights-sykdom', eller kronisk nyrebetennelse, som forårsaket sterke smerter, gjorde ham oppsvulmet og forårsaket store pustebesvær. I perioder var han sengeliggende, og klarte ikke å stå på beina. Han var deprimert og følte seg liten.

Jeg holder på å lese en bok: 'The Suffering Letters of C.H Spurgeon', som inneholder oppsiktsvekkende, bånn ærlige brev fra Spurgeon selv, hvor han avslører hvordan det var å leve med dette smerte-helvetet og hvordan han så på Gud i disse prøvelsene.

Men sykdom til tross: Spurgeon (1834-1892) ga seg ikke. Han måtte riktignok tilbringe måneder i rekonvalisens i det sørlige Frankrike, hvor klimaet var bedre for ham enn i London, men med de kreftene han hadde og med store smerter fortsatte han sin tjeneste som pastor.

I 13 år helt frem til 1867 var Spurgeon i stand til å være pastor på fulltid og utføre alle sine pastorale oppgaver. Men i oktober det året inntraff en serie med alvorlige sykdomstilfeller. For de neste 24 årene kastet han opp regelmesig, hadde perioder med høy feber og hadde store smerter i alle sine ledd. I tillegg var han svært utmattet.

Oppgavene hans som pastor for Metropolitan Tabernacle var enorme:

Ofte prekte han 10 ganger i uken, både i denne menigheten og i andre møter. Søndagsskolen møttes søndag kveld, med mer enn 1000 barn til stede, og Spurgeon var der! Søndagsskolen hadde over 100 lærere. Spurgeon oppmuntret til evangeliseringsarbeid, og en søndag kveld i 1884 var 1000 av menighetens medlemmer ute for å vinne mennesker for Jesus. Fra 1870 årene ba Spurgeon menighetens medlemmer om å holde seg borte fra kveldsgudstjenesten hver tredje måned, slik at Metropolitan Tabernacle kunne fylles med ufrelste! Og kirken fyltes kveld etter kveld. Og Spurgeon talte, og mange ble frelst.

Foruten søndagens to gudstjenster, var det også andre ansvarsområder, som pastor-skolen, menighetens mange barnehjem, traktatarbeidet. Så kom de mange menighetene de hadde plantet - 200 i London-område et og andre land.

Og som om dette ikke var nok!

Spurgeon skrev eller medvirket i sin levetid til 140 bøker. Han redigerte sin egen avis som kom ut en gang i måneden, 'Sword and Towel' og utga en preken i uken: The Metropolitan Tabernacle Pulpit, med tusenvis av lesere og besvarte gjennomsnittlig 500 brev i uken! Han forsøkte å holde onsdagene fri, men klarte det sjeldent.