Den bibelske velsignelsens betydning

I en tid hvor enkelte i sterke ordelag definerer det å velsigne som noe magisk og som vranglære, og definerer Roy Godwin, som vranglærer, minner jeg om to definisjoner på det å velsigne fra meget kompetent hold:

"Å velsigne (heb: berekh, gr: euloged) er Å FORMIDLE EN GUDEDOMMELIG KRAFT som bærer i seg goder på alle livets områder, både av materiell og særlig av åndelig art. En velsignelse ble i bibelsk tid ikke bare forstått som en bønn eller et ønske. Det var ET VIRKEKRAFTIG utsagn som GA mennesker del i Guds gode gaver, blant annet hans nåde, beskyttelse og kraft." (Ordforklaringer i Bibelselskapets oversettelse av 2011, side 1482).

Så til to som ikke akkurat kan beskyldes for verken mystisme eller new age:

"Velsignelse er EN OVERNATURLIG KRAFT SOM VIRKER I DET SKJULTE, og det ÅPENBARER EN FORUNDERLIG ÅNDSKRAFT som kan GJENNOMTRENGE, HELLIGE OG FOREDLE ALT, også det minste, noe som gir det lille kraft til å vokse og GJØR MENNESKENE DELTAKTIGE i Guds gode gaver." (Dr.teol: David Hedegård/Dr.teol og dr.fil: Aapeli Sarisalo: Bibelsk oppslagsbok. Lunde forlag 1975, side 1000)

Uthevingene er mine.

Jeg tror Roy Godwin er på trygg bibelsk grunn.