Avraham Sutzkever som skrev på jiddish, sa at poesien hadde reddet hans liv, og han mente det bokstavelig. I 1944 måtte han og hans kone, Freydke, gå gjennom et minefelt for å nå et fly som skulle ta dem ut i frihet. De gikk etter rytmen av et dikt - kort, kort, lang og noen ganger lang, kort, lang.
Hans dikt om det pågående Holocaust i Vilnius i Litauen, som ble kalt Øst-Europas Jerusalem og hans rolle i å redde dyrebare jødiske tekster fra nazistene, førte til at de sovjetiske myndighetene, sannsynligvis etter ordre fra selveste Josef Stalin, sendte ikke bare en men to redningsgrupper inn i det naziokkuperte Litauen for å fly Sutzkevers til Moskva. To år senere var det hans oppgave å vitne på vegne av Sovjetunionen i Nürnberg-prosessen i Tyskland og sørge for at krigsforbryterne fikk sin dom.
Nå, nesten 10 år etter hans død i Israel i 2010, er den forunderlige livshistorien til herr og fru.Sutzkever blitt film. Filmen er laget av hans barnebarn, Hadas Kalderon-Sutzkever. Filmen har fått tittelen: Black honey - The Life and Poetry of Avraham Sutzkever.
Filmen dukumenterer livet i Vilna-ghettoen i Litauen, et helvete på jord. Bare 1 prosent av omlag 40.000 fanger overlevde. Et av diktene handler om læreren Mira, en hjerteskjærende historie om Mira Bernstein, som tok seg av barna til de jødene som ble myrdet. Diktene til Avraham holdt motet oppe hos fangene. Hjerteskjærende er det også å lese om hvordan Avraham's og Freydke's første barn ble tatt livet av med gift av nazistene. I 1943 klarte Avraham og hans kone å flykte fra ghettoen. En ikke-jødisk kvinne gjemte dem i sin potetkjeller inntil de klarte å slutte seg til motstandsbevegelsen.
Billedtekst: Avraham Sutzkever til høyre, rett før 2.verdenskrig brøt ut. Foto: The Times of Israel/JTA.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar