Eggselgeren og verdighet

Hun spurte ham: 'Hva tar du for eggene dine?' Den gamle selgeren svarte: 'Fem kroner pr stykk.' Hun sa til ham: 'Gi meg seks egg for 1,50 ellers vil jeg ikke ha noen.' Den gamle selgeren svarte: 'Betal den prisen du vil. Kanskje det er en god begynnelse, for jeg har ikke vært i stand til å selge et eneste egg i dag.'

Hun tok eggene og gikk derfra med følelsen av å ha vunnet. Hun satte seg i den flotte bilen sin og dro til en dyr restaurant hvor hun møtte en venn. Hun sa til vennen at han kunne bestille hva han hadde lyst på, uten å tenke på prisen. Det hele kostet 450 kroner, og hun betalte med en 500-lapp. Kelneren kunne bare beholde vekslepengene.

Denne hendelsen syntes kanskje å være en helt normal oppførsel for denne kvinnen. Men hva kommer det av at vi alltid skal vise at det er vi som har makten når vi kjøper noe fra fattige? Og hvorfor er vi sjenerøse mot de som ikke trenger vår sjenerøsitet?

Jeg leste noe en gang:

Min far pleide å kjøpe enkle ting fra fattige mennesker til en høy pris, selv om han egentlig ikke trengte dem. Noen ganger hendte det at han betalte ekstra mye. Så jeg spurte ham hvorfor? Da svarte faren min: 'Det er barmhjertighet pakket inn med verdighet.'

- Don McGregor. Norsk oversttelse: Bjørn Olav Hansen (c)

'Jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok i mot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.' Matt.25,35-36.

Gir du verdighet til mennesker du møter?