En dag! En dag!

I dag er det lettere å puste og en mulighet til å komme seg ut. Den kolossale varmen de siste dagene har tvunget meg innendørs. Mens andre har ligget på stranden, har jeg ligget på sofaen med nedtrukne persienner og med vifte for å kjøle ned rommet. Vi er ulike, vi mennesker, og sykdom arter seg forskjellig. Parkinsons er ikke 'bare' skjelving, ustøhet og stivhet, men en hel rekke ikke-motoriske utfordringer. Som søvnvansker, mareritt, utfordringer med mage-tarm, smerter, angst, motløshet, bare for å nevne noen.

Her om dagen møtte jeg et slitsomt menneske. Vedkommende ville vite om jeg holdt fast ved min helbredelse, og krevde min rett overfor Gud?

Hva svarer du på slikt? Jeg har overgitt mitt liv til Gud, og det er Han som da skriver min livshistorie. Jeg har for lenge siden sluttet å svare slike personer. Det nytter ikke hva du sier egentlig, for de vet jo svaret på livets gåter. Men slitsomt er det, som når folk sier: Nå ser du godt ut, mens alt raser på innsiden.

Alt hviler i Guds hender, og en dag, en dag har jeg ikke bruk for rullestolen min lenger. Hvilken dag det skal bli!

Her om dagen leste jeg om et sommerstevne hvor en utenlandsk predikant kunne fortelle at et kortvokst menneske var blitt helbredet, og hadde fått normal lengde. Utrolig! Når ble kortvoksthet en sykdom? Hallo! Og dette begeistrer visse mennesker. Egentlig snakker vi om menneskeforakt. Som når noen påstår at Gud helbreder fra Downs syndrom. Downs er ingen sykdom. Å si slikt er menneskeforakt.

Forakt mot det mangfoldige skaperverket. Vi kommer i alle former, og har alle våre utfordringer. Man kan jo spørre hvem som er funksjonshemmet? Den som sliter fysisk eller psykisk eller den som ikke ser sine egne begrensninger.

Hvorfor ikke feire mangfoldet?

Jeg tror på helbredelse ved bønn. Jeg ber stadig vekk for syke, og ser av og til at noen blir friske, ja, flere nå etter at jeg selv ble alvorlig syk. Men jeg kommanderer ikke Gud. Det er meg helt fremmed.

Og jeg holder fast på at en dag, en dag, skal jeg bli frisk. Jeg er åpen for at det kan bli på denne siden av evigheten, men på den andre siden av den florlette hinnen mellom himmel og jord, er jeg frisk.

Alt hviler i Guds faderhånd.