Fornyelsen kommer fra røttene

Vi lever i en tid med korte tidsspenn og hurtige omskiftninger. Det er nesten så mange ikke rekker å henge med. Det har jeg bestemt meg for, at det vil jeg heller ikke!

Samfunnet er i rask endring. Kirken og troen det også. Værskiftene er mange, kursendringen kolossal. Særlig de siste 10-15 årene. Det sies at troen må defineres for hver ny generasjon. For meg er den definert allerede, og har vært det siden starten i Jerusalem.

Ta nå synet på ekteskapet. Bibelen fremhever dette som en pakt mellom en mann og en kvinne. Slik det var helt fra begynnelsen. Slik er Guds skaperordning. Jesus selv fremhever dette når Han taler om ekteskapet. En samlet kristen tradisjon har frem til vår egen tid sluttet seg til dette. Dette er den gudgitte ordningen for menneskelig samliv. Frem til nå har de aller fleste kristne, i alle kirkesamfunn, til alle tider, entydig sluttet seg til dette. Men nå vil man endre denne troen og overbevisningen.

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil være med på denne galeien. Jeg er ikke ombord i den skuta, jeg befinner meg på land. Nå har jeg verken rett til eller noe som helst ønske om å bestemme for andre. Dette er mitt valg, andre får gjøre sine valg.

Så får folk kalle meg bakstreversk, gammeldags, trangsynt. Dette er en sak mellom meg og Gud.

Den apostoliske troen, den vi fikk overlevert fra begynnelsen fra apostlene, er den samme, og helt siden begynnelsen har det vært kamp om den. Men den er bevart. Den finnes. Jeg tror slik kirken har trodd siden begynnelsen, og ingen skal få meg til å gjøre noe annet. Min tro er verd å dø for.

Jeg tror fornyelsen kirken så sårt trenger, kommer fra røttene. Troens røtter. Ikke fra nymotens tolkninger.

Vi tolker alle Bibelen. Den tryggeste tolkningen er å tolke den i tråd med den apostoliske tradisjonen.

Så har jeg djup respekt for at andre konkluderer annerledes en meg, og dette er ikke noe forsøk på en debatt i sosiale medier. De deltar jeg ikke lenger i. Dette er min trosreise.