Undringens bønnespråk

Herre, av og til, ja ganske ofte, føler jeg meg liten. Usikker. Redd. Havet er så stort, urolig, og den stjernestrødde himmelhvelvingen så svær. Livet er gåtefullt, så fullt av spørsmål, og det er ikke alltid svarene er så opplagte, jeg søker ikke de forenklede.

Min bønn er for tiden mer undring, Herre. Jeg søker ikke så mye svarene, som Deg. Jeg lytter, mer enn jeg former ord med leppene mine.

Men hører du hjertet mitt?
Det slår urolige slag i natten.

Mest av alt, drømmer jeg om at Du
vugger meg i søvn,
på fanget ditt
og stryker meg over håret
- det holder.

Da blir ikke havet så urolig.
og himmelhvelingen så svær.
Da er det helt greit å være liten.
Så lenge jeg er på fanget ditt.

Gjøvik natt til 26.juli 2019
Bjørn Olav Hansen