La oss glede oss over ulike bønneformer!

Noen ber høyt, andre ber lavt, noen ber uten ord. Noen står, noen går, andre ligger. Noen bøyer kne, andre står med opprakte hender. Noen folder hender, anndre former dem som skåler. Noen ber med mange ord, andre med få. Noen fryder seg, andre klager sin nød for Gud. Noen ber på norsk, andre i tunger. Noen ber alene, andre sammen med noen. Noen ber midt i folkevrimmelen, andre må ha det stille rundt seg. Noen ber tidebønner, andre må be frie bønner. Noen skriver ned sine bønner, for andre er det unaturlig.

Men alle ber - hver på sin egen måte.

Kan vi ikke glede oss over mangfoldet?
Kan vi ikke glede oss over at mennesker ber?
Kan vi ikke begynne å fremsnakke hverandre?
Hvorfor må vi strides om bønneformer?
Hvorfor ikke heie på hverandre?