Praktisk tro

John Wimber er kjent for uttrykket 'doi'n stuff'. Det handler om å gjøre, ikke bare høre. Det finnes et annet godt ord for dette: ortopraxis. Ordet 'ortodoksi' kan forstås både positivt og negativt. Negativt som 'forsteinet rett lære'. Den legendariske pastoren i Westminister Chapel i London, Martyn Lloyd-Jones, sa ved en anledning at 'du kan ha aldeles helt rett teologi, og likevel være stein død.' Men ordet kan også forstås positivt som en levende tradisjon.

Men tilbake til ordet 'ortopraxis'.

Praksis er et nøkkelord i den bysantinske tradisjonen. Der handler det om at tro og handling ikke kan skille lag, men hører uløselig sammen. Den hellige Maksimos Bekjenneren (580-662) sa det slik: 'Teologi uten handling er demonenes teologi'. Vi kan derfor si at 'ortoprakss' er 'levende ortodoksi'.

Jesu bror, han som også etter tradisjonen kalles 'Den rettferdige', forstanderen for menigheten i Jerusalem, synes som den mest sannsynlige forfatteren av Jakobs brev, skriver:

'Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.' (Jak 1,22)

Det er altså mulig, ikke bare å bli bedratt av falske profeter og vranglærere, men også fordi man ikke praktiserer det man tror! Det er i seg selv vranglære!

Man kan anklage andre for andres bønneformer, men ber man selv? Det er mulig å snakke mye om bønn, og behovet for å be, og likevel ikke be!

Det er godt, ja, befriende å møte mennesker som lever hva de tror. Deres LIV er et LEVENDE vitnesbyrd om Jesus. I stedet for å være så veldig opptatt av andre, lever de hverdagsliv i bønn, forsakelse og tro. I stedet for å snakke om bønn, ber de. I stedet for å snakke om behovet for å vise barmhjertighet, viser de barmhjertighet. I stedet for å lete etter feil hos andre, bekjenner de sin egen synd.