En bønn når natten faller på

Herre, du lar lovsanger lyde i den ravnsvarte natta, mørket klarer ikke å bite seg fast, for tonene dine lager sprekker der lyset siver inn.

Selv synger jeg med sordin,
og med sprukken stemme.

Tonene dine er ikke alltid hørbare. Støyen i mitt indre gjør forsøk på å ta kvelertak på dem. Men varsomt spiller du lullabies.

Og der - langt bortefra - som i en drøm
hører jeg ordene dine.

Du synger kjærlighetssanger over meg.

Jeg sovner med Fadervåret.

Gjøvik ved midnatt, 21.september 2019
Bjørn Olav Hansen (c)