fredag, september 06, 2019

Lærdommer fra bror Rogers bønneliv, del 1

I noen artikler fremover skal vi se nærmere på det bønnens liv som preget bror Roger (bildet) av Taize. Bror Roger (1915-2005) grunnla den økumeniske kommuniteten i Taize i Frankrike, som fortsetter å ønske titusenvis av unge voksne pilegrimer hvert år velkommen hvert eneste år. etter hans død. Hit kommer mennesker fra alle kirkesamfunn for å ta del i bønn, bibelundervisning, tilbedelse og Herrens måltid.

Jeg kjenner stor takknemlighet for at jeg fikk det privilegium å få tilbringe store deler av en dag sammen med bror Roger. Det er en dag jeg aldri glemmer, og har betydd uendelig mye for mitt eget åndelige liv. Det møtet fordjupet mitt eget kall.

Bror Roger var en bønnens mann, men det skulle ikke skremme noen. Han så aldri på seg selv som noen 'åndelig mester'. Han foreslo heller aldri metoder eller teknikker for å be som man trengte å studere eller lære. Først og fremst ønsket han å være et menneske som lyttet.

For bror Roger handlet det å stole på Gud om en helt og holden enkel realitet, så enkel at bønn er noe som er tilgjengelig for alle.

For sitt eget liv hadde bror Roger tatt ordene til Augustin som sitt livsmotto, som han likte å oversette slik: 'Kjærlighet, si det med ditt liv!' Med hans liv forbindes vennlighet, enkelhet og skjønnhet. Han så Guds bilde i alle mennesker, og han ønsket at hans liv skulle vise andre mennesker Guds ømhet. Bror Roger stolte på at Gud hadde lagt ned en gave i alle mennesker. Han ønsket å lytte mer enn å gi råd, leve med forundringen.

Han så også på adskiltheten og ensomheten som en essensiell del av det indre livet, men ikke isolasjonen. Bønn er ikke noe som praktiseres alene, men i fellesskap. Felles bønn, i nærværet i de troendes fellesskap er selve klippen som Herren etablerer vårt eget personlige bønneliv.

(fortsettes)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar