Den som elsker seg selv

"Den som synder mot sin neste, synder mot seg selv og den som gjør sin neste ondt, skader seg selv. På samme vis er det med den som gjør godt mot sin neste, han gjør også godt mot seg selv. For hvem kunne i sannhet gjøre Gud noe ondt, eller hvem er til som kan skade ham, eller finnes det noen som kan ham hvile eller tjene ham? Er det noen som kan velsigne ham, som om han trengte hans velsignelse, eller hvem kan ære ham slik at han virkelig blir æret, eller hvem kan opphøye ham slik at han virkelig blir opphøyet?

La oss derfor opphøye Gud i oss selv ved å anspore hverandre, og overlate oss selv til døden, for våre egne sjelers og for hverandres skyld. Da vil det vise seg hvor ekte vår barmhjertighet er. Ikke slik at vi skal bli selvgode og gi omskiftigheten i vold. For den som kjenner seg selv, kjenner alt. Det står jo skrevet: "Gud skapte dette av intet." (2.Mak 7,28)

Det som her sies, angår der åndelige mennesket, skjult i den dødelige kroppen, som den ikke hadde fra begynnelsen av og som den en gang skal bedris fra. Men den som har evnen til å elske seg selv, elsker alle."

- Antonios den store (250-356) gjengitt i Peter Halldorf: Kysse spor, Luther forlag, side 297.