Hverdagslivets gode rytme

Jeg elsker hverdagslivets rytme! Det er jo hverdager som det er flest av.

May Sissel og jeg har lagt en begivenhetsrik helg bak oss, den siste overnattingshelgen vi er borte fra vårt eget hjem, dette året. Så fint å kunne avslutte den delen av reisevirksomheten vår sammen med gode venner i Sannhetens Ord Bibelsenter i Slemmestad. Det er femte året på rad vi har en bibelhelg sammen med dem, og det blir en neste år også. Det gleder vi oss allerede til! Et stillferdig, hellig Gudsnærvær preget møtene.

Gårsdagen ble relativt hektisk. Vi reiste hjem fra Slemmestad til et møte med hjemmesykepleien, koordinatoren min og ergoterapeuten. Det er en del ting som skal til for å få hverdagene mine til å fungere. Og nå settes det igang noen nye tiltak. Jeg skal blant annet ha hjemmesykepleie to ganger om dagen, i stedet for en. De kommer for å sette insjeksjoner med insulin. Det klarer jeg ikke lenger selv. Så er noen nye hjelpemidler på plass og det kommer noen flere. For at hverdagene mine skal bli best mulig, med de begrensningene jeg har.

Så bar det rett til fysioterateuten min. Hun er en stor, medvikende årsak, til at jeg i det hele tatt klarer å stå på beina. Men det er en smertefull behandling, oftest med en nedtur dagen etterpå, da smertene er store og det blir noen tårer. Dagen ble avsluttet med tidebønn sammen med gode venner i det lille fellesskapet vårt. Det var så godt å se våre nære venner igjen.

Så har jeg startet på tirsdagen. Selvfølgelig med  å brygge meg en kopp Yorkshire-tea. May Sissel har tent opp i ovnen. Vi skal spise frokost, så følger nye tidebønner, en god bok og kos med bikkja. En ørliten handletur blir det også.

Dette er livet! Jeg elsker det, og er takknemlig for hver dag jeg er oppegående.,Det er ingen selvfølge med min sykdom. Nå starter snart det nye kirkeåret. Som mange av dere vet lever jeg med i kirkeårets rytme. Den rytmen er god.

Så håper vi 2020 smiler til oss, at at kroppen fungereret år til. Jeg vet jo at det kommer en dag da kroppen sier nei til mer reising, men jeg er ikke der nå, så vi ber om nye åpne dører til menigheter som våger å invitere en skjelvende mann til å preke eller holde seminarer. Det er bare å ta kontakt.

I mellomtiden skal jeg kose meg med hverdagslivets gode rytme - og mange kopper med Yorkshire tea.