Det er korttenkt - og det er uforståelig - når regjeringen nok en gang vil skrinlegge hele bedredskapslagringen av korn. Det fremkommer av statsbudsjettet for neste år. Stor var gleden i fjor da Stortinget endelig sikret flertall for gjeninnføringen av beredskapslagring av korn. Nok en gang skal vi sette vår lit til at vi i en eventuell krisesituasjon skal kjøpe det kornet vi trenger i utlandet.
2018 viste hvor sårbare vi er, ikke bare i Norge, men i verden forøvrig. Vi er sårbare med hensyn til klmaendringene og også sårbare med tanke på poilitisk uro. I kjølvannet av tørkesommeren 2018 i 2018, ble det utbetalt avlingsskadeerstatninger for over 1,6 milliarder kroner. Det er over tre ganger mer enn etableringen av et beredskapslager for korn i Norge er anslått til å koste.
Dette skjer altså i en tid hvor en ting er helt sikkert: avlingene i Norge vil ikke bli mer stabile i årene fremover.
Hvem tar ansvar?
Jeg har skrevet om dette i flere år nå, ikke fordi at jeg tror det gjør så mye fra eller til. En slik påvirkningskraft innbiller jeg meg ikke å ha. Men når jeg har bedt for Norge, tror jeg Gud i mange år har bedt meg om å be for matsikkerheten og Norges evne til selv å produsere den mat vi trenger. Gang på gang er jeg blitt minnet om beretningen om Josef og hungersnøden - om de syv fete og de syv magre årene, slik det fortelles om i 1.Mosebok. Men det er få reaksjoner på dette, også blant bønnefolket i Norge. Kanskje har vi det for godt, og kanskje er det blitt en floskel å be om det daglige brød?
Men det er ikke selvsagt. Den dagen vi slutter å be om det daglige brød, og vi tar det som en selvsagt ting at Norge kan brødfø sine egne og vi har vår egen mat på bordet, er armoden allerede her.
La oss stå sammen om å be for et gjennombrudd i Stortinget som sørger for at vi gjeninnfører beredskapslagring av korn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar