Den moderne inkvisisjonen

Det finnes et eget krigsspill som heter 'Heresey hunters'. Her er en av figurene i spillet, 'en kvinnelig inkvisitor med flammekaster'. Men det er ikke bare i spillverdenen disse 'hersesey hunters' finnes. Det finnes også en 'kristelig variant', mennesker som har fått et slags innbilt 'guddommelig' mandat til å 'avsløre vranglære' blant troende. De er en slags moderne form for den beryktede katolske inkvisisjonen. Uten noen form for redelighet angriper de andre troende og beskylder dem for vranglære. Uredeligheten består i at de ikke gir motparten noen mulighet til å forklare seg eller forsvare seg.

Sammenligningen med den katolske inkvisisjonen er ganske treffende, selv om en slik påstand opprører dem veldig. For det er jo nettopp 'de katoliserende tendensene' blant protestanter de har sett som sin oppgave å avsløre.  Men de opptrer likevel nøyaktig på samme måte som historiens inkvisitøer gjorde. De radbrekker det du har sagt eller skrevet. Tar ting helt ut av sin sammenheng. Sprer rykter og falske beskyldninger. Oppflammer 'massene' på sosiale medier, gjerne i forum som enten er hemmelige eller hvor man må være medlem, og hvor den angripes selvsagt holdes utenfor.

De opptrer som lærere, men har sjelden noen teologisk utdsnnelse. De angriper kirkesamfunn de selv ikke er medlem av, men er oftest ikke medlem av noen menighet selv. For dem finnes ikke det noen menighet som har ren nok lære. De harsjelerer med andre troende, forsøker å stigmatisere dem, brennemerke dem. Akkurat som inkvisisjonen gjorde.

De splitter menigheter og venneflokker med sine påstander om vranglære og infiltrasjon fra fienden. De tar veldig stor plass. Gjennom sin virksomhet får de en bekreftelse på at de selv er viktige. De ser sjeldent si egen synd, men kjenner godt til andres. De har sjelden evnen til å lytte, for de vet best selv. De bruker gjerne 'flammekasteren' på deg. De er nidkjære, og blir rasende om du sier de mangler kjærlighet. Det, sier de, er hersketeknikk. Selv kan de herske og herje så mye de til, for når alt kommer til alt advarer de jo på vår Herres vegne. Om de snakker sant, er ikke så farlig. De vet jo bedre enn de som har sagt eller skrevet noe, og det de mener, enn den som har sagt eller skrevet det. Selv om de aldri har møtt vedkommende.