Er du en forbeder, så kan du bli misforstått eller føle deg misforstått. En byrde og en følelse av depresjon (byrdebæring) kan komme over deg helt ute av det blå. Alt står bra til med livet ditt, likevel, uten noen som helst forklaring føler du deg urolig. Det kan være du kjenner på en sorg, eller bli nedstemt, du kan gråte og kjenne på at noe er galt. Du kan til og med kjenne behov for en sjelesorgsamtale, eller føle behov for medisinsk hjelp, fordi du tror det er noe fysisk galt med deg.
Du kan tro at du trenger å omvende deg, selv om Herren ikke peker på noe når du ber Ham om det. Du kan kjenne et lite svakt stikk i hjertet, som et fysisk tegn fra Herren for noen som er i nød.
Forbedere føler smerten for den de ber for. De føler depresjonen. De føler avvisningen, de føler det alt sammen.
Det er ikke alltid du skjønner det, kanskje, men denne djupe følelsen av uro kan faktisk komme fra Herren! Forbedere! - den tyngden dere kjenner har ingenting med dere å gjøre. Det kan være at Gud ikke har åpenbart det enda, men Han har et større bønneopdrag Han vil betro deg. Men Han er i ferd med det.
Det kan være Han kaller deg til ditt lønnkammer, uten å fortelle deg hvorfor. Det er tider, da Gud vil be deg om å bære en bønnebyrde, og hvor Han ber deg om å overlate detaljene til Ham. Og noen ganger vil Gud gi deg åpenbaring mens du ber.
Noen ganger, vil Herren bryte igjennom den åndelige sfæren, og trigge deg til å be.
Velkommen til et liv som forbeder.
- Alice Smith.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar