Karismatikeren Esekiel, del 5

Den andre tingen jeg har merket meg under lesningen av profeten Esekiel, er at Esekiel er opptatt av Guds hellige navn, og holde det høyt i akt og ære.

I hebraisk tenkning er noens vavn nært forbundet med hans eller hennes rykte eller karakter. Vi har det samme på norsk: vi snakker om ens 'gode navn og rykte.' Snakker vi om at noen  har et godt navn, betyr det at vi kan stole på den personen og at han eller hun har en sterk karakter. Gjennom de fem Mosebøkene - som jødene kaller Torah - advarer Gud de som er kalt ved Hans navn, om å vanhellige hans navn. Vi finner dette spesielt i 3.Mos 20,3:

'Jeg vil vende meg mot mannen og støte ham ut fra folket. For han har gitt barnet sitt til Molok. Slik har han gjort min helligdom uren og vanhelliget mitt hellige navn.'

I Norsk Bibel brukes denne ordlyden: 'Jeg vil sette mitt åsyn mot den mannen...' Det viser noe av alvoret ved det å vanhellige Guds navn, og dette skriftstedet er svært aktuelt med tanke på den vanhelligelse av Tempelet i ;Jerusalem, som jeg beskrev i forrige artikkel.

Guds rykte ble ødelagt når Hans folk handlet på måter som sto i motsetning til Guds ord. Slik var det den gang, og slik er det nå.

Hos Esekiel finner vi et skriftavsnitt som beskriver Guds motivasjon for å bringe Hans paktsfolk tilbake fra eksilet:

'Jeg spredte dem blant folkene, og de ble spredt omkring i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem. Da de kom til de folk som de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn, og det ble sagt om dem: Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land! Det gjorde meg ondt for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant de folkene som de var kommet til. Derfor skal du si til Israels barn: Så sier Herren Herren: Ikke for deres skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant de folkene dere har kommet til. Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Herren, når jeg helliger meg på dere for deres øyne. Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land.' (Esek 36,19-24)

Dette profetiske ordet har dobbel bunn: Det handler både om eksilet i Babylon, men taler også profetisk om et fremtidig eksil, når jødene fordrives fra sitt land etter Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr. Da fordrives jødene blant 'alle folkene', ikke bare til Babylon. Da skal også jødene få komme tilbake til sitt eget lan - for Herrens navns skyld. Denne gangen for godt.

Det skjer i vår egen tid. Rett foran våre øyne.

fortsettes