Maria - politisk radikal karismatiker, del 4

Det er vel nesten umulig for oss å sette oss inn i de overveldende følelsene Maria må ha hatt når hun fikk vite, at hun skulle bli mor til Guds Sønn. Tenk dere - en ung jødisk jente, ugift, som får englebsøk. Ja, besøk av en erkeengel. Den høyeste rangerte blant himmelens hærskarer. Hvilken ære! Og samtidig så uforståelig. I samfunnets og samtidens øyne, var hun ingenting. Ikke var  hun rik, ikke kom hun fra noen viden kjent familie, og stedet hun bodde var slett ikke noe fornemt sted. Hun var bare en i folkevrimmelen. Og så får hun denne forunderlige beskjeden om at hun skal bli mor til Guds sønn.

Men slik er Guds utvelgelse! Han velger det som ingenting er i menneskers øyne, men som er dyrebart for Gud.

Derfor er det ikke så underlig at Maria bryter ut i en doxologi:

'... for store ting har Herren gjort mot meg, han, den mektige, hellig er hans navn..,' (Luk 1,49

'Lovsang sømmer seg for de oppriktige', sier salmisten i Salme 33,1. Men denne tilbedelsen fra Marias side kommer ikke ut fra en pliktsfølelse, men fra hennes hjerte. Hun vitner om det som har skjedd med henne. Og det er stort. Det Herren har gjort er ikke noe lite, det må være tidenes største under: hun skal ikke bare bli med barnet, men hun skal bli mor til Gud kommet i kjød.

Mektig er Han!
Hellig er Han!

Det må ha vært omtumlende dager. Vi vet jo det fra evangeliene som gir oss et lite glimt av det som skjer. På den ene siden gudsfrykten og ærefrykten, på den andre siden de rent menneskelige følelsene: redsel, uro, frykt for hva folk ville komme til å tro og si. Hva sier du til dine foreldre, når du blir gravid uten å være gidt - og hva sier du til din forlovede?

Det var ikke lett for Maria.

Men hun skulle bli mor!
Med rette er hun Gudfødersken. Theotokos. Hun som fødte Gud Ordet.
Ikke Christotokos. Men Theotokos.

Hun blir ikke mor til bare et menneske, men til Gud kommet i kjød, et hundre prosent Gud, et hundre prosent menneske.

fortsettes