Vi trenger oppmuntringer

Poirot, hunden vår, trenger oppmuntringer! Han fyller 13 år i januar, og det er ofte utfordringer med å klare å komme seg opp trappa til stua vår. Han står nede i gangen og kvier seg. Det hjelper ikke å rope på ham, da står han bare å bjeffer. Vi må plystre på ham. Det er noe med plystringen som er uimotståelig. Da får han mot.

Vi trenger alle oppmuntringer. Særlig om vi opplever tøffe tider, hvor det kreves mot for å møte hverdagene med dens utfordringer. Vi trenger ikke så mye formaninger, som vi trenger heiarop! Vi trenger medvandrere. Og vi trenger bekreftelser. Vi trenger at noen ser oss.

Derfor er det så trist når kristne baksnakker eller snakker nedsettende om andre kristne. Vi trenger kristne som fremsnakker. 'Kjærligheten,' sier Guds ord, 'skjuler en mengde synder'.

La oss heie på hverandre! Oppmuntre hverandre! La oss fremsnakke hverandre!

Takk til alle som oppmuntrer meg og heier på meg. Det trengs når dagene er onde, skjelvingen er stor og kroppen smerter.