Øyene vest i havet

Herlighetsskyen din kvilte over øyene vest i havet, Herre. Bosteder for eneboere. Bedere. Som sto til halsen i iskaldt vann, for ikke å sovne i nattevakene, mens selene lekte omkring deres kropper.

Vi kjenner navnene på noen av dem, Herre, men alle er kjent for deg.

Deres lønn venter i himmelen

Deres bønner lever!
Deres kropper kviler
- og venter på oppstandelsens dag.
Men deres bønner lever.

De er blandet med røkelse,
som en duftende lykksalighet
for Den Veldige.

Deres stemmer er blandet med
serafenes. De dufter av Myrrah.

Gjøvik en novemberkveld i 2019
Bjørn Olav Hansen (c)