Åpenhet og sårbarhet når tragedien rammer

Med ett ble alt så dempet og et vemodets slør la seg over landet 1.juledag. Mange kjente det nok rent kroppslig når det ble kjent at Ari Behn hadde tatt sitt eget liv. Vi synes vel alle at vi hadde en del i denne kunstnersjelen, som giftet seg med prinsessa vår. 

Familien og kongehuset valgte åpenheten når tragedien rammet dem. Det er forbilledlig. Dermed rekker de også en hånd ut til de mange familiene i Norge, som rammes så hardt når noen velger å avslutte livet fordi livet blir for vanskelig. Hvert år tar mer enn 600 mennesker livet sitt i Norge. De fleste av dem menn. Fortsatt er dette et ikke-tema og skambelagt. Vi må våge å snakke om dette. Vi må våge å lytte og skape rom for tillit, slik at mennesker som strever med livet, kan åpne seg og snakke sant om livet. Vi har det så altfor travelt vi mennesker. Den største rikdom er å ha tid for hverandre.

Kongehuset fremstår i en slik tragedie sårbare. Det er en absolutt styrke. Kongen har ved flere anledninger latt tårene strømme i det offentlige rom. Tårene skaper den nærheten vi trenger for å være nærværende, være der for hverandre, når tragedien rammer.

Familien til Behn sitter igjen med den bunnløse sorgen, sammen med kongehuset og alle vennene til Ari. I disse dagene tar mange i Norge del i den sorgen. La oss be for Ari Behns familie og for vårt kjære kongehus, som nå er i nød og sorg.

Samtidig registrerer jeg at nok en gang brukes sosiale medier som en søppelplass, hvor folk legger igjen spekulative kommentarer og direkte sjikane, når de skal sette ord på det som har skjedd. Det er mye visdom å la være å sette ord på all den gørra som finnes på vår innside. Alle tanker egner seg ikke i det offentlige rom. Noen burde tas fra tastaturet og tilgangen til internett. For alltid. De opptrer ikke bare uverdig når tragedien rammer, men som simple, nedrige mennesker.

Måtte både Behns familie og kongehuset omsluttes av mye kjærlighet, varme og forbønn disse dagene - ja, ikke bare dem men alle som strever med livet og alle familier som har mistet sine kjære. Mitt største ønske for 2020 er at vi blir medvandrere.

Bilder: Wikipedia.