En bønn i det forunderlige påskelysets varme

Jesus, du bærer! Det holder det du gjorde, for tid og for evighet. Ikke noe må gjøres om igjen. Det er fullbrakt.

Du har gjort opp regninga. Jeg skal ikke betale mer.

Du har gått inn i gravnattens stummende mørke, og døden måtte vike for påskelyset. Den ravnsvarte natta er ikke fortvilende mørk lenger. Med døden trampet du ned døden, og til dem i gravene gav du liv.

Forunderlige Frelser!

Immanuel, Gud med oss!

Ikke mot oss, men med oss.

Med oss alle dager.
Alle slags dager.
De slitsomme, og de vakkelvorne.
De gode, late, varme dagene.
Regnværsdagene.
Dagene fulle av lengsel og vemod.
Når den siste reis skal unnagjøres.

Ikke mitt strev, Herre, men ditt fullbrakte verk holder.
Det er ikke jeg som bærer deg, men du som bærer meg.

Du forlot graven. Med linklærne pent lagt sammen.
Hvilken ro midt i mørket.

Jeg lever mitt liv i påskelysets forunderlige varme.

3.søndag i advent 2019
Bjørn Olav Hansen (c)