Johannes-året

Apostelen Johannes kommer til å bli min følgesvenn i 2020. For en del år siden valgte jeg å følge bibeltekstene om Maria, 'vår Herres mor'. 'Maria-året' ble et så rikt år. Da lot jeg alle tekstene i Bibelen om Maria tale til meg. Ikke for å finne tekster som egnet seg som prekentekster, men for min personlige oppbyggelse. Nå skal jeg på samme måte følge apostelen Johannes. Han som fikk det ærefulle oppdraget med å ta seg av Jesu mor. Hvordan kom det til å prege ham?

Jeg har helt siden jeg begynte å lese Det nye testamente i 1972 vært fascinert av Johannes. Fiskeren. Evangelisten. Apostelen. Seeren. Særlig de siste årene har jeg vært opptatt av Johannes - den profetiske seeren. Forvist som fange til klippeøya Patmos i Egeerhavet åpner himmelen seg for ham, og han får se syner fra Gud, syner som også gjelder for vår egen tid.

Så fascineres jeg også veldig av måten Johannes presenterer seg selv på, som 'den disippelen Jesus elsket'. Det er litt av en identitet som menneske. Det betyr jo ikke at Johannes var den eneste Jesus elsker, men det var slik Johannes så seg selv. Hva er min djupeste identitet?

Så kjenner vi Johannes som 'kjærlighetens apostel'. Det er han som gir oss 'den lille Bibel' - Joh 3,16 - 'for så høyt har Gud elsket verden...', og som i sitt første brev sl¨r fast at 'Gud er kjærlighet'.

Dette blir en spennende reise - bli kjent med Johannes selv - og med det budsskapet han ville formidle. I går feiret vi hans minnedag. Det er det mange gode grunner til. Jeg har nevnt noen få.