Veveren - en bønn

Det er du som er veveren, Herre. Tråder med ulike farger danner mønsteret i mesterstykket ditt - som er livet mitt - og skyttelen din er ikke stille før teppet er ferdig, og kan skjæres av. Den går frem og tilbake mellom varptrådene i renningen.                             
Trådene velger du fra ulike faser av livet du har gitt meg. Både mørke og lyse.

Underlig nok, Herre, er trådene du velger deg da livet sto stille og var mest slitsomt -                    de mest fargerike.

Da slo du hardt og bestemt med skyttelen -
- ikke forstår jeg at det var disse trådene
som var de som gav farge til livet mitt.

Jeg tenker på deg, Veveren og vevstykket ditt
der jeg sitter inntullet med ullteppet rundt meg
og kjenner varmen.

Da tenker jeg ar du ikke bare er Veveren
men også teppet
som dekker meg.

Herre, hos Deg finner jeg nattely
for sjela mi.

Gjøvik en kald desemberdag før jul i 2019
Bjørn Olav Hansen (c)