I dag forsøker enkelte å sette et skille mellom Jesus og Paulus, hvor de hevder at vi må holde oss til Jesus, fordi Paulus var et barn av sin tid og sin oppdragelse. Jeg skriver 'i dag', men debatten er ikke ny, den er like gammel som kirken og har dukket opp med jevne mellomrom. Som valgene vi står overfor i gotteributikken. Hva skal vi velge? Det vi liker? Det som passer oss? Og hvis andre velger noe annet enn oss? Hva er da sannhet? Skal vi likesågodt parkere alle brevene til Paulus i Det nye testamente? Hva med Peter eller Jakob, kutte dem ut eller velge ut det vi liker? Det som passer vår tid? Hva med de som kommer etter oss, skal de velge det de liker, som passer deres tid?
Hva slags Bibel får vi til slutt?
Jeg er overbevist om at både Det gamle- og Det nye testamente er Guds evige, uforanderlige ord, som er innåndet av Den Hellige Ånd, autoritativt, evig gyldig og eneste rettsnor for liv og lære. Så er det slik at det er mye jeg ikke forstår, men jeg bøyer meg for Skriftens autoritet, og med det erkjenner jeg at noe er større enn meg. Jeg er ikke min egen autoriet som kan plukke og velge det jeg liker eller ikke liker fra Den Hellige Skrift. Jeg anerkjenner helt og fullt den apostoliske undervisningen gitt oss i de skrifter som utgjør vårt Nytestamente. Det er ingen motsetning mellom Jesus og Paulus, eller noen av de andre apostlene.
"Sannheten er udødelig", sa Balthasar Hübmaier, mannen som hadde doktorgrad i teologi og som ble brent på bålet i 1528 som kjetter, fordi han trodde at Bibelen var Guds ord og gjeldende til alle tider. Og han er ikke alene om å ha lidd martyrdøden for sin tro og overbevisning.
Og så skulle vi svikte når det gjelder i vår egen tid?
Fordi vi ikke vil være upopulære?
Kall meg feig, men jeg våger ikke. Jeg skal en dag stå for Kristi domsstol og svare for mitt liv.
Gud, se i nåde til oss!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar