Den kristne sionismens røtter, del 1

NB! Denne artikkelserien skal handle om den kristne sionismens røtter. Den er ikke ment som et parts- eller debattinnlegg, men som ren historieformidling. Jeg vil også presentere personer, både messianske jøder og arabiske kristne, som hver på sin måte var opptatt av Israels gjenopprettelse. Dette vil være nytt og ukjent materiale for mange, men inneholder en spennende historie som også bør bli kjent blant norske kristne.

Først en definisjon: Kristen sionisme handler om den tro og overbevisning. som går ut på at jødenes tilbakevending til Det hellige land og etableringen av staten Israel i 1948 er en oppfyllelse av de bibelske profetier.             

Selve begrepet, kristen sionisme, ble tatt i bruk fra midten av Det 20. århundre. Men allerede i Apostlenes gjerninger ser vi at Jesu disipler var opptatt av Israels gjenopprettelse: "Da de var kommet sammen, spurte de Ham og sa: Herre, vil Du på den tiden gjenopprette riket for Israel. (Apg 1,6)

Opp gjennom kirkens historie finnes det enkeltpersoner og grupper som har holdt denne interessen for det profetiske ordet om Israels folk og land ved like. I tiden etter den protestantiske  reformasjonen ble interessen for det profetiske ord vekket på nytt. Dette gjaldt særlig blant de engelske puritanerne. Blant puritanerne på 1700-tallet var det en vanlig praksis, at man ba om at jødene måtte vende tilbake til sitt hjemland Israel.

En av de mest kjente og aktede puritanerne var 1700-talls teologen John Owen. Owen var født i 1616 og døde i 1683. Ved siden av å være kirkeleder og teolog, var han også akademisk administrator for universitetet i Oxford. John Owen skrev, her i min oversettelse:

"Videre er det gitt at det skal være en tid, under fortsettelsen av det messianske riket i denne verden... de også skal motta befrielse fra sitt fangenskap, gjenopprettelsen av sitt eget land, med en velsignet, blomstrende og lykkelig tilstand." (John Owen: Complete works, bind 17, side 556)

En annen kjent puritaner, John Gill, inntok samme standpunkt.

Vi må heller ikke glemme den skotske teologen Samuel Rutherford, også han fra det 17. århundre. Han var blant annet kjent som en beder. Her er en av de bønnene han ba, her i min oversettelse:

"Å, se dette syn, ved siden av Kristi komme i skyene, det mest frydefulle: Våre eldre brødre jødene og Kristus faller hverandre om halsen og kysser hverandre. de har lenge nok vært skilt fra hverandre, de vil være vennlig mot hverandre når de møtes. Å, hvilken dag! Å, hvor lenge vi har ventet på den!" (Samuel Rutherford: Letters, side 208)

fortsettes