Guds fostermødre

I går, underveis til Nidaros, feiret jeg minnet om hellige Ita, hun som ble kalt 'Guds fostermor'. Og det med god grunn: Hun tok inn over 1000 barn i klosteret hun ledet, og dro omsorg for dem. Hun ble født i år 475 etter Kristus i Waterford i Irland og døde 15. januar 570 i Killeedly.

Navnet hennes betyr 'tørst etter hellighet', og var kjent for hennes profetiske gave.

 Jeg skulle så gjerne ha skrevet mer om henne, men kreftene strekker ikke til etter en lang buss- og togtur.  Når disse linjene skrives er jeg moden for senga, men før jeg sovner takker jeg Gud for denne keltiske nonnen og for alle kvinner som har betydd så mye i Guds rike. For alle kvinner som ser andre og drar omsorg for dem. Trøster, lindrer, leger. Som gjør det med stor personlig oppofrelse, ofte med fare for sine egne liv. I land hvor det er krig og forfølgelse. De er mine helter. De er Guds fostermødre.