Hudløst ærlig og ekte

Det skjedde noe betydningsfullt i Norge i dag: en 16 år gammel jente satte ord på sine følelser etter sin fars selvmord, og berørte ikke bare en hel nasjon, men hun ble også til hjelp til alle andre som strever med livet. Mer ekte, mer sannferdig og gripende kan det neppe bli. Jeg måtte ha en pustepause etter at datteren til Ari Behn hadde hedret sin far så hudløst ærlig under bisettelsen i Oslo domkirke. Det smertelige tapet etter faren ble skildret så nært. Hennes tale berørte meg så sterkt følelsesmessig. Tårene rant i strie strømmer.

Men det var mer som grep meg sterkt: foreldrenes og hans søskens taler. Så nært, så personlig, så blendende vakkert.

Men ved siden av Maud Angelicas tale, er det to ting jeg sent vi glemme:

Biskop Kari Veiteberg som med jord på hendene lyser Herrens velsignelse over de fremmøtte og alle oss andre som via fjernsynet tok del i bisettelsen. På den sterke symbolske måten knyttert hun himmel og jord sammem. Biskopen avla i sin tale et tydelig kristent vitnesbyrd, og jeg ble veldig berørt når hun oppfordret oss personlig om å legge oss selv og våre kjære i Guds hender. 'I dine hender overgir jeg min ånd.'

Og scenen etter at kisten bæres ut til bårebilen utenfor Domkirken. Så dørgende stille. Masse mennesker, men dørgende stille. Stillheten ble bare avbrutt av fotografene som tok bilder og noen fugler som sang.

Det er ikke så mange år siden mennesker som begikk selvmord ikke fikk noen begravelse. Nå er det en annen tid. Heldigvis. Mitt håp er at etterdønningene etter Ari Behns bortgang kan åpne for de samtalene vi trenger å ta om livet, døden, smerten, angsten. For mange er disse ordene forbundet med mye tabu.