Hvordan forstod de første kristne nattverden og hvordan feiret de sine gudstjenester? Del 1

Det er ingenting som tyder på at de første kristne så nattverden som et symbolsk minnemåltid. Vi må til reformasjonstiden for å finne et slikt syn på Herrens måltid.

Det slår anabaptisten David Bercot fast. Han har viet sitt liv til studiet av den første kristne tiden og kirkefedrene frem til kirkemøtet i Nikea.

I den aller første tiden var nattverden knyttet til Agape-måltidet, eller kjærlighetsmåltidet. Det fremgår av 1.Korinterbrev 11 at det tydelig er snakk om et fellesskapsmåltid hvor velsignelsen av brødet og vinen inntar en helt sentral plass. Allerde i 1.Kor 10,16 får vi et innblikk i hvordan de første kristne så på dette måltidet og hva der gir oss del i:

"Velsignelsens beger som vi velsigner, GIR DET IKKE DEL I Kristi blod. Brødet som vi bryter, GIR DET IKKE DEL I Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle en kropp. For vi har alle DEL I det ene brød." (Uthevelsene er mine)

Av de oldkirkelige skriftene som kalles 'Didache' eller 'Apostelenes lære' (fra ca 80-100), som altså ble skrevet mens noen  av apostlene fremdeles levde, fremgår det at nattverden også der foregår innfor rammen av et måltid.

Men så skjer det noe. Hos Justin Martyr, som skriver på 150-tallet, er situasjonen en annen: hos ham er der bare tale om velsignelsen av brødet og vinen. Årsaken til at velsignelsen av brødet og vinen er trukket ut av fellesmåltidet, kjenner vi ikke. Men det er ikke usannsynlig at forfølgelsessituasjonen er et av svarene.

Det er et forhold vi skal merke oss: det har å gjøre med forsamlingsfrihet, eller rettere, mangel på sådann. De første kristne befant seg innfor en politisk sammenheng hvor det ikke var forsamlingsfrihet.

Det finnes en svært interessant ikke-kristen kilde fra denne tiden: Plinius d.y.'s brev til keiser Trajan. Han er keiserens utsending og er nødt til å dømme i rettsaker mot kristne i provinsene Pontos og Bithynia på nordkysten av Lille-Asia. Denne Plinius skriver om 'et stort antal anklagede' og påstår at kristendommens store utbredelse har førøt til at at templene er nærmest forlatte, og at det nesten er umulig på få tak på offerkjøtt. Ifølge aposteldekretet som er gjengitt i Apg 15,23-29 var det forbudt for kristne å fortære kjøtt som var ofret til avgudene. Siden mye av dette jøttet ble omsatt i slakteributikkene, må dette ha ført til samvittighetskvaler for mange kristne. Kan dette ha vært en av årsakene til at man sluttet å feire Agapemåltidet?

En annen mulig årsak er denne:

Forfølgelsen av de kristne, og forbudet om å møtes, gjorde det vanskelig for de kristne å samles, og når de kom sammen måtte det ofte skje hurtig. Gudstjenesten kunne når som helst avbrytes, og da ble et omstendelig måltid for vanskelig å feire. Dermed gjorde man brødsbrytelsen til noe eget.

Mer om hvordan de første kristne feiret sine gudstjenester i neste artikkel.

fortsettes