Hvordan forstod de første kristne nattverden og hvordan feiret de sine gudstjenester? Del 2

I den forrige artikkelen nevnte jeg Plinius d.y som i et brev til keiser Trajan gir oss et innblikk i de første kristnes tro og praksis. Denne Plinius ble ca år 112 sendt til provinsen Pontos og Bithynia på nordkysten av Lille-Asia som keiserens personlige utsending, og dømte i flere rettssaker mot de kristne. I sitt brev til keiseren beskriver han de første kristnes gudstjenesteliv slik:

"... de møttes regelmessig på en bestemt dag før soloppgang. De sang hymner i vekselssang til Kristus som til en gud og forpliktet seg ved edsavleggelse til ikke å begå noen forbrytelse, men å avholde seg fra tyveri, rov, ekteskapsbrudd, troløshet og underslag. Etter dette hadde de for vane å gå hvert til sitt og så senere komme sammen for å innta et fellesskapsmåltid, dog et alminnelig og uskyldig måltid. Etter at mitt forbud var kommet, hadde de holdt opp med dette, for i det satte jeg, slik du hadde befalt, ned forbud mot foreninger."

Her ser vi at Agapemåltidet forbys av den keiserlige utsendingen, på keiser Trajans befaling, men det finnes kildemateiale som viser at Agapemåltid, eller Kjærlighetsmåltidet, fortsatt ble praktisert helt til tiden etter keiser Konstatin. Dette skjedde til tross for de kraftige forfølgelser.

Agapemåltidet finner vi beskrevet allerede i Apg 2,46:

"De holdt seg daglig med ett og samme sinn  i templet, og de brøt brødet i hjemmene. De åt sin mat med glede og hjertets oppriktighet."

I den kristne forsamlingen i Korint utartet disse kjærlighetsmåltidene seg på en slik måte at apostelen Paulus måtte ta tak i det, men det er viktig å understreke at det ikke var noe galt i kjærlighetsmåltidet i seg selv, men måren det ble misbrukt på. Du kan lese om dette i 1.Kor 11,17-22.

Også Judas nevner Agapemåltidet eller kjærlighetsmåltidet: Judas v.12.

fortsettes